Fra Nordkapp til Lindesnes: Dag 29, 4.sept Kvinesdal

Nå er det et par dager siden jeg trilla inn på Lindesnes. Og i gledesrusen av og ha fullført turen ble det ikke skrevet noe innlegg for den siste etappen. Så her kommer innlegget for dag 29, den siste etappen! :)

Jeg våkna opp i en veldig god hotellseng på Utsikten hotell i Kvinesdal denne morgenen. Planen var jo egentlig å komme seg til Lyngdal i går så det ikke skulle bli så langt å sykle på turens siste dag. Men siden det ble litt mer stigninger enn planlagt i går i tillegg til en 3 mils omvei etter Flekkeford ble Kvinesdal etappeslutt for dag 28. Det vil si at jeg hadde 6 mil å sykle sistedagen i stedet for de 3 milene jeg planla. Og siden jeg skulle bli hentet rundt kl 13 på Lindesnes så måtte jeg komme meg avgårde litt tidlig. Etter å ha pakke sammen baggene for siste gang og fått sykkelen klar var jeg på hjul litt etter kl 09.

Dagen var utrolig grå og det regnet helt hinsides. Det verste dagen siden starten for 28 dagersiden. Men av en eller annen grunn klarte jeg ikke å slutte å smile.

Dagen starta med en real stigning, men smilet forsvant ikke. Jeg hadde 6 mil igjen før jeg var fremme. Ingen ting kunne få meg i dårlig humør:)

Etter ca 3 mil var jeg jeg fremme ved gårsdagens mål, Lyngdal. Nå var det bare 3 mil igjen!!! De 3 første milene bare fløy av gårde. Det kan ha noe å gjøre med at det var mye nedover etter den første stigningen, men det kan også ha noe med at jeg kunne lukte mål:)

I Lyngdal stoppa jeg på Statoil og spiste en pølse til lunsj. Jeg var gjennomvåt så det frista ikke så veldig å sette seg ned å smøre brødskiver.

Fra Lyngdal gikk det en vei over til Spangereid slik at jeg slapp å sykle ut på E39. Men flere advarte mot at veien var rimlig kuppert. Etter å ha hørt så mange forskjellige meninger om forskjellige veier under hele turen så tenkte jeg at det ikke kunne være så ille som folk sa. Men det var det faktisk. Men igjen, det gikk overraskende bra. Problemet nå var at bakbremsen hadde tatt kvelden. Jeg hadde tilnærmet lik null bremser. Jeg hadde rett og slett brukt de opp:)

Etter et par mil med opp og ned kom jeg ut på hovedveien mot Lindesnes. Dette var faktisk første gangen jeg så et skilt med Lindesnes på. Det føltes bra:) 11 km stod det. Jeg hadde igjen 11 km. Når jeg starta hadde jeg 3000 km….! Juuuhuuuuu.

Litt kuppert var det de siste kilometerene, men det gikk bra. Plutselig dukka toppen av fyret opp i det fjerne. Hårene på armene mine reiste seg. Det så jammen meg ut som om jeg skulle komme til å klare å komme meg i mål. Tror det var noen som tvilte når jeg fortalte om planene mine for noen måneder siden. Husker det var noen på jobben som tippa på 30 mil før jeg kasta inn håndkle. Bomma bare med 240 mil gitt:)

Klokken 1300 trilla jeg inn på plassen foran fyret. Helt uten bremser:) JEG KLARTE DET!!!!! Det var f.. meg deilig:)

En obligatorisk visitt hos fyrvokteren ble gjennomført. Så var det besøk i fyret før jeg skifta klær og satt meg i bilen hjem til Oslo:) hehehe

Heldigvis ble jeg henta av utrolig snille venner som kjørte meg hjem til Oslo:) Ellen og Aless kjørte over 100 mil bare for å hente meg:) Imponerende:)